For å få tiden til å gå mens jeg ikke klarer å skrive noe, poster jeg enda flere fine tidsfordriv. Jeg har lagret denne før, og derfor er det ikke nøyaktig det samme som i Dubletten, men de minnet meg i alle fall på at jeg skulle gjøre den.

1. Finn frem nærmeste bok.
2. Åpne boken på side 123.
3. Finn den femte setningen.
4. Post setningen sammen med disse instruksjonene.
5. Ikke let etter den “kuleste” boken du kan finne. Ta den som faktisk er ved siden av deg.
6. Kanskje denne setningen klarer å oppsummere din nåværende livssituasjon?

He thought cucumbers were good enough, but pickles were delicious - so absolutely delicious, in fact, that he questioned whether they were, indeed, made from cucumbers, which were only good enough.
- Jonathan Safran Foer, “Everything is Illuminated”

Om det er noen der ute som enda ikke har lest en eneste bok av Jonathan Safran Foer, er nå tiden å gjøre det på.

I dag hentet jeg en pakke på postkontoret som bestod av to bøker jeg bestilte for noen dager siden; The Trial of Colonel Sweeto and Other Stories som en forsinket gave til Sigurd, og Choose Peace & Happiness - A 52-Week Guide til meg selv. Hittil mistenker jeg at denne boken kommer til å gjøre meg spirituell på heltid.

Siden jeg ligger litt på etterskudd (det er jo alt uke seks!) prøver jeg å klemme inn ekstra mye fred og lykke på noe kortere tid enn hva som er planlagt, og jeg har til nå gjort meg ferdig med første uke, hvor vi fokuserte på “the law of attraction”. På mindre enn en halvtime har jeg tiltrukket meg et bedre fungerende domene, en lykkelig kjæreste, og forhåpentligvis en dypere forståelse for java på Mortens vegne. Boken handler i hovedsak om å finne ro og glede i deg selv gjennom bevisste valg.

What would peace on earth look like? How would we know it? Where would it come from? Following the advice of Mahatma Gandhi to “be the change you wish to see in the world,” Susyn Reeve has set out to help each of us answer these questions for ourselves. It is from the small stuff of daily choices and activities, from phoning an old friend to plating seeds, among a myriad of others, that peace and happiness thrive in our lives. As Reeve writes in the Introduction, “Another way of saying this is from the New Thought Religion: ‘Thoughts held in mind manifest over time.’”

- Utdrag fra baksiden av Choose Peace & Happiness av Susyn Reeve

Det kan nok virke som om jeg er ganske naiv som faller for en “slik” bok, men vit at jeg i bunn og grunn er et skeptisk menneske. Grunnen til at jeg virkelig falt for denne boken er fordi den baserer seg på en livsfilosofi jeg fant ut av helt på egen hånd - nemlig at positive ting skjer med positive mennesker. Hadde det ikke vært for at jeg er ganske fordømt lykkelig hele tiden, og tror fullt og helt på at det er fordi jeg vil være ganske fordømt lykkelig hele tiden, ville jeg nok ikke gitt denne boken så mye som to tanker. Da den kom i posten visste jeg ikke helt hva jeg skulle forvente, men etter å ha gitt meg helt hen til første kapittel sitter jeg igjen med et smil om munnen - og jeg mistenker at det vil bli flere, om den fortsetter i samme stil.

Choose Peace & Happiness anbefales på det sterkeste til alle som ikke er redde for å være litt spirituelle i hverdagen, slik som de fleste jeg kjenner dessverre er. Er dere redde for å være spirituelle? Mitt store mål er å få Sigurd til å lese den, men det ligger nok mange år med overtalelse frem i tid. Kanskje jeg rett og slett skal ønske boken litt av hans interesse, og se om ikke jeg klarer å tiltrekke ham på den måten? Frem til da får han kose seg med Perry Bible Fellowship, som helst sikkert gir ham en ganske god følelse, den òg.

Alice laughed, “There’s no use trying,” she said,
“one can’t believe impossible things.”

“I daresay you haven’t had much practice,” said the Queen. “When I was your age, I always did it for half-an-hour a day.
Why, sometimes I’ve believed as many as six impossible things before breakfast.”

- Lewis Carroll, “Through The Looking-Glass: And What Alice Found There”

What about little microphones? What if everyone swallowed them, and they played the sounds of our hearts through little speakers, which cold be in he pouches of our overalls? When you skateboarded down the street at night you could hear everyone’s heartbeat, and they could hear yours, sort of like sonar. One weird thing is, I wonder if everyone’s hearts would start to beat at the same time, like how women who live together have their menstrual periods at the same time, which I know about, but don’t really want to know about. That would be so weird, except that the place in the hospital where babies are born would sound like a crystal chandelier in a houseboat, because the babies wouldn’t have had time to match up their heartbeats yet. And at the finish line at the end of the New York City Marathon it would sound like war.

- Jonathan Safran Foer, “Extremely Loud and Incredibly Close”

Statistisk sett dør de fleste innen en radius av to mil fra der de er født. Det er en trist tanke. Du kan prøve å unnslippe, men du vil trolig ende opp der du startet.

For tiden leser jeg Hässelby, en bok av Johan Harstad. Boken handler om Albert Åberg og pappaen hans, Bertil. Boken handler om fedre som dør, fedre som er udødelige, kjærligheten funnet i en park i Paris, Star Wars-figurer fra Hong Kong og mye annet. Siden jeg liker boken så godt, og synes Johan Harstad er en glimrende forfatter, limer jeg inn noe jeg har funnet på bokklubben.no, så dere også kanskje får lyst til å lese den.

Harstad har skrevet den store romanen om Albert Åberg som voksen. Det kan høres komisk og nesten absurd ut, og det er det også. Men samtidig er Hässelby dypt gjenkjennelig, nær og veldig, veldig god.

Det går ikke så bra for Albert Åberg som vi kunne ha håpet. Enda verre går det med den elskelige faren. For ikke å snakke om venninnen Milla. Det trygge universet fra Gunilla Bergströms bøker ligger som et melankolsk bakteppe for Hässelby, som ikke bare er navnet på romanen, men også byen der Albert vokste opp. En gang en del av det trygge “folkhemmet”, nå et sted for tapte illusjoner.

[...]

Hässelby er en roman om tapte muligheter, både for Albert Åberg, for sosialdemokratiet og for oss alle. Melankolien er der. Likevel blir man løftet av å lese den, fordi Johan Harstad skriver så gnistrende godt, fordi han observerer 80-tallet med knivskarp observasjon og fordi han viser oss alle som små, sårbare mennesker med store, tapte drømmer.

Boken treffer meg midt i hjertet, og enn så sår den er å lese, ble jeg glad i den fra første side. Etter den er lest ut skal jeg lete meg frem til resten av Johan Harstads bøker, og lese dem fra begynnelse til slutt. Da kommer jeg nok til å skrive litt om dem også. Jeg avslutter kvelden med enda et sitat fra årets hittil beste bok:

Hver eneste pappa tror han er udødelig. Og hvert eneste barn skjønner før eller senere at han ikke er det.