05.30: Stå opp
06.30: GÃ¥ hjemmefra
07.10: Busse
08.00: Jobbe
16.00: Busse
17.00: GÃ¥ fra buss til trening
17.15: Trene
18.15: GÃ¥ fra trening til leiligheten
19.00: Dusje
20.00: Spise middag
20.30: Hvile
21.30: Sove

Repetér.

Så jeg sendte mail til Adecco og sa at jeg helst ville bytte barnehage, om det skulle forsette slik. Med én time til rådighet hver dag blir det litt for mye. Jeg fortalte barnehagen om det, og de sendte umiddelbart en mail til Adecco selv - for å be dem gi meg betalt for reisetiden, låne meg en bil, eller noe annet som kunne hjelpe meg. Så fikk jeg beskjed om at jeg gjør en kjempejobb og at de ikke vil at jeg skal slutte.

Adecco svarte at de ikke kunne gjøre noe som helst fra eller til (ikke overraskende), så i dag har himmel og jord vært i bevegelse fordi de ansatte prøver å finne ut om barnehagen kan betale meg av sine penger. Det er ganske langt ute, og jeg regner ikke med at det går i boks, men det er allikevel utrolig hyggelig at de i det hele tatt prøver så hardt. Jeg vil helst fortsette i denne barnehagen, hvor jeg kjenner barna, kollegene og trives veldig godt. Det er bare så trist at det skal gå så hardt utover tiden min, noe alle på barnehagen sier at de forstår fullt ut. Det blir spennende å se hvor jeg er neste uke, i alle fall.

Ellers husker dere kanskje at jeg satt med hjertet i halsen for noen uker siden, på grunn av fremtiden min? Det har løst seg! Etter kontakt med studiekonsulent ble det klart at jeg kan begynne på nytt og følge kull 08 uten problemer og uten å søke meg inn igjen, som så mange sa. Jeg ville bare være hundre prosent sikker før jeg turte å stole på noe, og nå har jeg hørt det fra et relativt høyt hold, så jeg sier meg svært, svært, svært fornøyd. Jeg kommer nok til å leve på dette frem til jul. Hipp hurra, da blir det norsklærer av meg allikevel!

Jeg har funnet ut at jeg er ute av huset elleve timer om dagen, denne uken. Jeg våkner 05.30, drar hjemmefra 06.30, jobber fra 08.00 til 16.00 og kommer hjem 17.30. Hele uken! Og antagelig en del etter den, også. I dag glemte jeg nisten min på kjøkkenbenken, og måtte livnære meg på en svinedyr KvikkLunsj for å få opp blodsukkeret mellom løpeturer etter sølepytt-lystne barn. I dag fikk jeg ingen av dem til å gråte, og det føltes godt. Da jeg kom hjem stod en snill samboer på kjøkkenet og laget eggeburgere til oss, og det gjør alltid dagen trettito hakk bedre.

Etter Maren postet sitt innlegg om Ã¥ søke pÃ¥ høyere studier, fikk jeg vondt i magen. Jeg logget meg inn pÃ¥ Samordna Opptak og søkte pÃ¥ det samme som i fjor; lektorutdanning i nordisk pÃ¥ førsteplass. Som i fjor, kommer jeg antagelig til Ã¥ gÃ¥ med denne mageknipen til 26. juli, hvor den enten vil bli byttet ut med en overveldende kvalme eller gledestÃ¥rer. I fjor var det sistnevnte, men sÃ¥ ble det klart at dette ikke var Ã¥ret jeg skulle begynne Ã¥ studere, og jeg startet som barnehagevikar - og derfra og fra litt før har jeg jo blogget, sÃ¥ mer trenger jeg ikke si om det. Jeg har ikke verdens beste snitt, og derfor gruer jeg meg helt umenneskelig mye til Ã¥ se om jeg kommer inn eller ikke. I fjor hadde jeg egentlig mye flaks, og jeg vet at nÃ¥ som jeg har kommet inn og luktet litt rundt pÃ¥ hvordan det er, kommer jeg til Ã¥ bli helt knust om jeg ikke kommer inn igjen. Det er jo fortsatt drømmen min, selv om jeg valgte Ã¥ ikke fullføre den gangen jeg var heldig nok til Ã¥ komme inn. Og dessuten: Selv om jeg føler at jeg gjorde riktig valg i Ã¥r, vet jeg at jeg kommer til Ã¥ slÃ¥ meg selv helseløs med bitre, angrende tanker om jeg ikke kommer inn igjen. Jeg mÃ¥ bare huske at det var riktig, det var riktig, det var riktig…

Nå må jeg slutte å skrive om det, for mageknipen kryper opp i halsen min og gir meg vanskelig for å puste. Dette er ikke sunt for meg. Tjuefemte februar til tjuesjette juli er alt for lang tid.

Jeg lager sjeldent nyttårsforsetter, og særlig ikke offentlige, for jeg slike løfter har en tendens til å brytes lettere om de deles med andre. Allikevel, her kommer mine håp og forventninger til meg selv for det kommende året:

• Bruke bloggen aktivt
• Ta flere bilder
• Lage 52 helt nye måltider
• Være ute i god tid med julegaver og julekort (I motsetning til i Ã¥r…)
• Holde orden i datamaskinmappene

Ikke helt uoverkommelig, håper jeg.

Etter å ha tilbrakt formiddagen i går med Sigurd, kjørte jeg ham til Audun for nyttårsmiddag rundt klokken 18. Jeg fikk såvidt stukket hodet inn og ønsket godt nytt år, før jeg vendte snuten hjem for å spise pinnekjøtt og mandelpoteter med mamma, pappa, Karen og Hanna. Etter en nydelig middag slappet de voksne av mens barna kikket på Pocahontas, og før vi visste ordet av det var tiden inne for å tusle ut og se på rakettene. Det skal forsåvidt sies at det ikke er bare-bare å skulle holde to små jenter som blir redde av smellene rolige, med forsikringer om at ingen kommer til å bli truffet av raketter, når man er akkurat like skremt selv! Men det gikk på et vis, tradisjon er jo tradisjon, og ved midnatt ble det utdelt klemmer til alle i den umiddelbare nærhet. Etter stjerneskuddene hadde brent ut og vi var kommet trygt inn i huset igjen (takk og lov, for på veien inn fant vi en rakett som hadde falt skummelt nær der vi stod!) lærte jeg jentene hvordan de skulle lage fyrverkeri med tegnestifter og strikkenåler, noe som ble mottatt med stor entusiasme. Begge gav klart uttrykk for at de skulle være oppe til minst klokken seks, hvorpå begge forsvant inn i både pysj og drømmeland innen få minutter. Sigurd kom hjem nærmere 05 fra en svært vellykket fest, hvorpå vi sloknet - antagelig like raskt som jentene i sin tid gjorde - i kjelleretasjen etter å ha ønsket hverandre godt nyttår.

I dag har vi faktisk vært sammen i tyve måneder! Vi er ikke akkurat typen som markerer de små dagene, så vi har brukt tiden vår på å slappe av og gjøre ting vi koser oss med, blant annet å lage et strålende improvisasjonsmåltid. Det har rett og slett vært en herlig start på et år jeg håper kommer til å bli minst like fint som det forrige.

Nå gjenstår det bare for meg å planlegge et ikke-improvisasjonsmåltid, som skal bli det første av de 52 nye måltidene jeg har lovt meg selv dette året. Forslag mottas med takk!