De siste dagene har jeg ikke hatt tid eller overskudd til internettet (dette er ord jeg aldri før har sagt, og antagelig ikke kommer til å si igjen på flere år), men dette er hva jeg har foretatt meg:
Hørt på The Doors mens regnet pøste ned i solskinnet utenfor bilen.
Kjørt inn i soloppgangen med tre fine mennesker.
Sett ting jeg aldri trodde jeg noensinne kom til å se.
(Marlen og Mathias med en liten sneip på fanget, for eksempel.)
Mens vi venter på noe bedre… Her har dere et lite knippe bilder fra to dager i uken min.
På lørdag lagde jeg og Maren mat til Morten, Daniel, Mats. Og Sondre.
Mmm, ytrefilet surret inn i bacon, peppersaus-grønnsaksstuing og hvitløkspotetmos.
Den halvspiste maten min er kanskje ikke så fotogen, men jeg lover dere, det var godt! 
Øverst til høyre ligger forsåvidt Mortens berømte tannkrem.
Skillingsboller til dessert.
I dag var storebror Stein på besøk, så han fikk prøve Age of Conan.
Han er blurry fordi han ble så ivrig at han ikke klarte å sitte stille
O, hai. Jeg er ikke særlig glad i å ta bilder av meg selv.
Men jeg har verdens fineste t-skjorte, altså. 
Den tyvende august nitten-åttisyv, omtrent midt på en solfylt ettermiddag, kom jeg til verden på Molde sykehus. Derfra har det vel bare gått nedover oppover. Jeg kikket gjennom mammas store blå boks med usorterte bilder, og fant noen høydepunkter gjennom tidene.
Her er jeg (ett år gammel) og mamma. Fordi vi skulle flytte fra Sunndalsøra fikk vi bildet vårt i avisen. Jeg tror Sunndalsøra er et ganske lite sted med ganske lite å skrive om, men bildet er jo ganske koselig. Om du vil se flere bilder, klikk på linken under.
Jeg er hjemme i Kongsberg for nå. Så snart jeg reiste hit diltet Stian og Morten etter (de klarer ikke puste uten meg, tydeligvis), og Henrik var allerede på plass fra Trondheim. Slike tilfeldige samlinger av bra mennesker resulterer selvsagt i overstadig mye alkohol, og i sjeldne tilfeller også tidenes beste firemannsfest:
Vi lekte tangera i omtrent to sekunder, noe som var nok for at Stian rakk å kle av seg.
Morten er… skremt?
Her utfolder Stian og Henrik seg i vill dans til Boten Anna.
Morten satte den på repeat for å mimre om russetiden vår som faktisk alt er to år siden. Hyyl!
Jeg tror foreldrene våre er stolte over oss.
Men foreldrene til Morten og Henrik er nok enda stoltere av disse to gullungene.
Og på slutten av kvelden la (f.v.) jeg, Morten og Henrik oss ned på stuegulvet til Stian.
The Doors er som sovemedisin mot slutten av en fest, og vi sloknet som helter. Natta!
I anledning at det fine været gradvis forlater oss fra og med i morgen tok vi en ny tur i parken for årets første grilling.
Hilde liker ostepølse, men liker ikke å bli tatt bilde av mens hun spiser den.
Guttene liker å vise seg frem, og klatret opp på kanten som var tre-fire meter over bakken.
Guttene som ikke liker å klatre satt gretne igjen på bakken.
Hilde ligger i fosterstilling fordi hun ikke hadde klart å klatre opp om livet hennes var avhengig av det.
Og vi fikk besøk av en byoriginal (nummer to fra høyre) som kunne fortelle oss om jødemafiaen og at han var professor i mørke… og botanikk!
Høydepunktet for kvelden var helt klart da en ulovlig sigøyner kom for å plukke opp tomflaskene våre, og byoriginalen vår kastet flasker rundt over hele plenen. «Eg liker å se dem løpe litt rundt!»
Lykken er en solskinndag i Bergen, måkeskrik fra fjorden, nydelig utsikt mot Ulriken, bleke vinterben i vårsko og en skål med saftige plommer. Ulykken er å oppdage at solen ikke varmer nok til at shorts og singlet er akseptert påkledning, og dermed tvinges til å tusle inn igjen og sette seg under dynen for å få i seg varmen igjen.
Kosestund med Hilde og Koda.
Indi har i alle fall ikke vært på gravetur, hvis det er det du tror.
Trøtte ildere etter timevis med utforskning.
Tidenes mest perfekte første vårdag.
Foto: humandescent.com
Takk til personen som linket meg dette bildet og dermed gjorde meg ute av stand til å slutte å hikste av latter. For hundrevis av flere usannsynlig (u)realistiske fotomanipulasjoner, besøk humandescent.deviantart.com. Vel verdt et langt, langt besøk. 
Loading ...
