Jeg og disse tre pause-endene reiser på ferie til sydligere strøk.
Onsdag formiddag reiser jeg til Kongsberg, og jeg tar samtidig en liten pause fra bloggingen. Jeg kommer sterkere tilbake om en ukes tid, men akkurat nå føler jeg at jeg har brukt opp ordene mine. I frykt for at bloggen kommer til å fylles opp med menings- og innlevelsesløst svada (legg merke til at jeg prøver å overbevise meg selv om at den ikke alt består av det) tror jeg det er best jeg holder meg unna til jeg føler jeg har noe å meddele.
Når man nevner søndagsfølelsen får man alltid anerkjennende nikk, sympatiske søndagsanekdoter og full forståelse, men til tross for all respons man får har jeg ofte lurt på om søndagsfølelsen er lik for alle.
For meg er en søndag vemodig. Jeg kan ikke sette fingeren på hvorfor, men den sterkeste følelsen jeg har på en søndag er vemodighet. Byens vanligvis pulserende liv sover ut rusen fra kvelden før, og verden holder pusten mens den venter på uken som kommer. Bilen som kjører forbi vinduet kjører alene, uten å vite hvor den skal, tydeligvis uten å være klar over hvilken dag det er. Luften står stille. Noe ukjent og usynlig står og venter ved siden av meg, utålmodig, men jeg vet aldri hva det venter på. Søndag er en dag noe forventes av meg, - noe jeg aldri klarer å innfri.
I dag er luften trykkende. Halsen føles tørrere enn den har vært tidligere. Jeg er sulten, men vil ikke spise. Det gjør litt vondt i mellomgulvet. Siden jeg tydeligvis får to søndager denne uken, håper jeg at morgendagens søndag tar med seg roligheten jeg er så glad i, fremfor vemodigheten som henger over meg i dag.
Jeg har akkurat holdt Hilde i hånden gjennom den prosessen det er å bytte utseende på bloggen sin. Resultatet er en splitter ny hilde.apati.net - samme fantastiske innhold, samme harmoniske adresse, men i nye klær. Om noen ikke leser Hilde sin blogg enda er det på høy tid at de gjør det. Hun er tross alt verdens søteste.
Det er mye fint som havner i postkassen vÃ¥r i disse dager. Da jeg Ã¥pnet lokket i dag fant jeg til min store glede en pakke med Lookin’ Good for Jesus-lommeboken jeg bestilte for en ukes tid siden. Sammen med den lÃ¥ ogsÃ¥ Kamille (det eneste bladet jeg klarer Ã¥ lese, fordi det innerst inne i meg bor en førtiÃ¥ring sammen med nittiÃ¥ringen), sÃ¥ jeg gikk pÃ¥ butikken for Ã¥ kjøpe meg en Sorbetto for Ã¥ feire. Alt kan feires om man bare vil, og etterpÃ¥ skal kombinasjonen av ny lommebok, Kamille og Sorbetto gjøre meg salig. Kanskje til og med litt frelst. Ha, ha. Ha.
At strømregningen lå gjemt mellom pakken og bladet velger jeg å overse. Hvis den vil gjemme seg, skal jeg ikke gjøre den minste innsats for å finne den.
Skrevet klokken 11:08 under kategorien ‘Frydenbøveien’.
Jeg har et sted å bo fra og med 1. juli!
Jeg fikk faktisk det stedet jeg skrev om tidligere - den eneste annonsen jeg rakk å svare på, den eneste visningen jeg noensinne har vært på. Tenk at leilighetsjakten min er over allerede i april. I går var jeg innom for å se over og signere internkontrakten. Kollektivet kommer til å bestå av meg og to jenter jeg ikke kjenner, men de virket rolige og hyggelige, så jeg tror det kommer til å gå fint. Jeg får flytte inn tingene mine litt før 1. juli, siden kontrakten vår her går ut samme dato som kontrakten min starter for det nye rommet.
Det ligger tretti sekunder unna fakultetet mitt og fire minutter unna Torgallmenningen. :shock: Jeg føler det er viktig å nevne, spesielt siden dette betyr at jeg slipper å planlegge noe som helst lenger. Minuset er at vaskemaskinen og tørketrommelen ligger på toppen av fire smale, mørke trapper, innerst på et mørkt loft med skråtak, eldgamle møbler og spindelvev. Hyyyl! Jeg kommer til å måtte kvinne meg opp hver gang jeg skal vaske klær. Det burde finnes en slags eskorteservice for mennesker som meg. Da mener jeg, for å unngå misforståelser, noen som kan eskortere deg til og fra skumle steder, og være der med deg mens du for eksempel vasker klær. Jeg ville betalt for det, jeg.
Jeg har fått veldig sansen for denne sangen i det siste. I grunn er den veldig ulik musikken jeg vanligvis hører på, så det er en reell sjanse for at jeg bare liker den så godt fordi jeg er tilbake i stuen til Britt, en kveld i påskeferien med deilig musikk og herlig stemning, hver gang jeg hører den. Den er litt trippy, er den ikke? Refrenget er så fint!
Da jeg kom hjem for et par dager siden hadde dette ankommet i posten. Postkort, et nydelig glassmykke til meg og en glassfyllepenn med tilhørende blekkflaske til Sigurd, alt fra Italia. Tusen takk, Liv!
I går kjøpte jeg meg en Lohengrin. Jeg er innerst inne en nitti år gammel dame, og Lohengrin er favorittsjokoladen min. Jeg og Sigurd så på en komiserie, og jeg var relativt fraværende da jeg begynte å spise på den. «Jøss, så rart at den vanligvis flytende romkremen har stivnet helt her inne,» tenkte jeg såvidt, og gnagde av skallet rundt, slik jeg pleier å gjøre med iskald Stratos, uten å stusse videre over det. Det var først da jeg skulle ta en bit at jeg forstod at noe var alvorlig galt - sjokoladen var faktisk for hard til å bite over! Bare se der mine ivrige tannebisser desperat har prøvd å bite over sjokoladen på venstre side, og deretter måtte prøve igjen fra omvendt kant. Et tørt, hardt «Knekk!» skulle til før jeg forstod at det virkelig var noe feil på ferde. Ikke bare manglet det snille, myke «Knekk-knekk…»-et som vitner om at tennene mine har gått gjennom skallet og er på vei inn til den bløte, gode romkremen, men det smakte ikke godt. Er det en ting jeg er villig til å vedde livet mitt på, så er det at Lohengrin smaker himmelsk, og dette smakte ganske nøyaktig det omvendte. Det viser seg at sjokoladen var fylt med en ekkel, stiv masse som smakte litt som et harskt kakaofyll.
Mitt spørsmål er derfor: Kan jeg nå ringe Freia og få en livsforsyning med Lohengrin som erstatning? Jeg har permanente arr i sjelen etter denne hendelsen, om noen lurer. Og dessuten forferdelig vondt i magen…
Kongsbergenser pÃ¥ tyve Ã¥r. Tidvis apatisk og misantropisk optimist med en intens kjærlighet til det skrevne ord, stjerner og apati.net. Liker Ã¥ lage mat, være glad i andre og Ã¥ dagdrømme. Har aldri vært filmfanatiker eller avhengig av musikk for Ã¥ overleve, men har allikevel noen favoritter som gjøre regnværsdager bedre. Les mer... →
I går var jeg innom for å se over og signere internkontrakten. Kollektivet kommer til å bestå av meg og to jenter jeg ikke kjenner, men de virket rolige og hyggelige, så jeg tror det kommer til å gå fint. Jeg får flytte inn tingene mine litt før 1. juli, siden kontrakten vår her går ut samme dato som kontrakten min starter for det nye rommet.
Loading ...
