Skrevet klokken 16:17 under kategorien ‘Apati.net’.
Jeg fatter ikke hvorfor, for jeg har klart å unngå denne følelsen siden jeg startet å skrive her i januar, men jeg vil begynne på nytt. Helt på nytt. Jeg føler meg helt ferdig med det jeg alt har skrevet, og vil starte med blanke ark, nytt utseende, nye ord, nye følelser. Tydeligvis har jeg ristet litt for hardt på hodet og løsnet en bit som hittil har sittet fast, for det klør så avsindig i fingrene mine etter å gjøre samtlige innlegg hittil private.
Skrevet klokken 01:16 under kategorien ‘Bilder, Hverdag’.
De siste dagene har jeg ikke hatt tid eller overskudd til internettet (dette er ord jeg aldri før har sagt, og antagelig ikke kommer til å si igjen på flere år), men dette er hva jeg har foretatt meg:
Hørt på The Doors mens regnet pøste ned i solskinnet utenfor bilen.
Kjørt inn i soloppgangen med tre fine mennesker.
Sett ting jeg aldri trodde jeg noensinne kom til å se.
(Marlen og Mathias med en liten sneip på fanget, for eksempel.)
«Hva er egentlig klokken nå?»
Jeg, Christine, Henrik og Morten sitter i bilen, og sistnevnte kommer med spørsmålet.
«Tretten over tirsdag,» svarte Henrik, og jeg synes det var en fryktelig fin ting å si.
For litt over to Ã¥r siden satt en hel gjeng av oss i sengen til Mathias, langt ute i inngrodde Jondalen, der ingen skulle tro at noen kunne bo. Vi spilte MarioParty 64, og jeg ledet overlegent. Mathias oste av sinne over det, og like før jeg skulle bli tildelt alle stjernene i hele spillet og bli kongen av Yoshi’s Island, trykker han pÃ¥ RESET.
I litt over to år har det klødd i fingrene mine etter den perfekte hevnen.
I dag satt en hel gjeng av oss i stuen til Mathias, langt ute i inngrodde Jondalen, der ingen skulle tro at noen kunne bo. Vi spilte MarioParty 64, og Mathias ledet overlegent. Jeg oste slettes ikke av sinne - for der jeg satt, jobbet hjernen min pÃ¥ høygir. Mot slutten av de tyve rundene, like før han skulle bli tildelt alle stjernene i hele spillet og bli kongen av Yoshi’s Island, glir jeg diskret ned fra sofaen til gulvet… og trykker pÃ¥ RESET.
I natt skal jeg sove bedre enn jeg har på over to år.
Kongsbergenser pÃ¥ tyve Ã¥r. Tidvis apatisk og misantropisk optimist med en intens kjærlighet til det skrevne ord, stjerner og apati.net. Liker Ã¥ lage mat, være glad i andre og Ã¥ dagdrømme. Har aldri vært filmfanatiker eller avhengig av musikk for Ã¥ overleve, men har allikevel noen favoritter som gjøre regnværsdager bedre. Les mer... →